Turen var ganske spennende i år kan Berthold berette. Overfarten til Bjørnøy ble urolig og tidlig om morgenen på andre dagen måtte han ut i full fart og styre selv ( autopiloten greide ikke jobben ). Der sto han i 30 timer….og var ganske lang i armene ved ankomst Bjørnøya hvor det ble avslutning med fallvinder på minst 50 knop..festlig. Svalbard tok imot med drivis…massevis av det. » Kvitebjørn » ble til isbryter men innover isfjorden ble det en konvoi med isbryter Lanse, en frakter, en tanker og så 4 seilbåter. Fra 3-tiden på natta ble det tett tåke og en gang kjørte storingan ifra, så da var det bare å guffe på og kjøre slalom mellom isflak i blinde.
Så ble det en 14-dagers tur med 3 geologer til Woodfjorden og tilbake. Deretter gikk det på egenhånd nordover igjen til østkysten. I Freeman-sundet på Edgeøya var det samlet 9 isbjørner ved noen rester etter hval. Det var mye tett tåke så første tur med kajakk var litt nifst i utgangspunkt og den ble ganske kort også når bamsen la på svøm Berthold som måtte padle så spruten sto ! Dagen etter ankret han gummibåten ved 4 bjørner i fjæra og koste meg med å se dem lekeslåss i kanskje en time…så ble allt bare hvit igjen.
Siste stopp var på Andrètangen for å filme litt hvalross og selvfølgelig håpet Berthold å se en bamse som bruker å være der……det var tre av dem. Den som lå nærmest fjernet seg høflig når han gikk i gummibåten så jeg kunne gå i land i ro og fred. Men så snart kameraet og stativ var rigget, kom en annen bjørn på besøk. Han gjorde seg noen ærend her og der til han var så nært at Berthold sa stopp…med litt dårlig samvittighet fordi han er jo på bamsens enemerker. Med en viss klump i magen bar det så hjem over en urolig Barentshav. Loggen viste 2664 nautiske mil for turen. Video fra turen http://www.youtube.com/watch?v=44Z_khoVpkk
