Regattaen ble etter hvert en tålmodighetsprøve. Starten gikk ved moloen, deretter kryss opp til Langdragen og deretter ble det avkorting og rett til mål. Vinden var i starten rundt 2 m/s men minket ned mot null. Da var de fremste båtene nesten kommet til rundingsbøya ved Langdragan.
Under slike bølger det litt fram og tilbake. Den tålmodige får sin sjanse, det er bare ikke å miste motet. Noen som så ut til å være langt bak på kryssen opp til Langdragan kom tilbake og greide å runde bøya foran de som noen minutter tidligere lå godt an. Sofie var en av dem som ikke lå spesielt langt fram på kryssen, men var dyktige og greide å runde tidlig. En tetgruppe fikk dermed en ledelse de beholdt helt til mål.
På tur ned mot mål ble makstiden utvidet til kl 21. Det lå an til at de fremste båtene, Caro II, Spleis, Lærke, Sofie og Swai kanskje kunne klare målgang kl 20:30 mens de andre ikke hadde sjanse. Så kom silregnet og sammen med nesten vindstille, gjorde det spinnakerlegget ned mot mål til en prøvelse for seilerne.
Spleis først deretter kom Caro II, Sofie og Lærke nesten samtidig i mål om lag kl 20:40.
Med sitt lave lystall vant Caro II foran Lærke og Spleis på beregnet tid.
Først i mål kom Swai men det holdt ikke til seier. Norte kom like bak og vant den store klassen foran Ashiki som presset Swai ned til tredjeplass.
SIste båt, Emma, fikk med seg et knapt minutt av den fine vinden som kom etter at de fleste var kommet i mål. Sånn er det å være seiler.
